Barn og klær er et eventyr for seg selv. De aller minste får jo knapt tatt på seg det nye plagget én gang før de vokser fra det. De litt større sliter dem ut. De krabber seg gjennom buksene før noen får sukk for seg, og plutselig har de reist seg og styrter av gårde og må ha sko. Ustødig? Ja visst. Men målbevisste som få. Og bak dem springer mor og far og alle de andre voksne og kjemper for å holde følge.

Høres det slitsomt ut? Det er ikke det. Dette er den enkleste tiden. Det er den perioden der ungene tar på seg plaggene du velger for dem uten å mukke.

Så kommer et værskifte. Nei, ikke den jakka, og nei, ikke den buksa heller. Det er den tiden de gjennomtenkte fargekodene til mor henger i en tynn tråd, og overtalelsesevnene til far går ut på dato. De fleste tror dette er en kort periode. Det er det ikke. Den varer frem til myndighetsalder, sånn omtrent.

Så hva gjør man?

Handler på nettet. Lar fornuften vinne og så ser man på plagget i fellesskap og finner frem til en minnelig ordning. Den finnes alltid. Farger, stil, type. Småen bestemmer. Funksjon, kvalitet, pris. Den voksne kommer på banen. Og når man har kommet frem til den aller beste løsingen, er den totale lykken egentlig ganske nær. Tenk noe så behagelig som å kunne sitte foran skjermen og studere plaggene, tenke gjennom hva du trenger, se nøye på form, farge og snitt, og så bestemme seg. Under og prøverom er en dårlig kombinasjon, uansett alder. Hva er vel mer behagelig enn å få tingene rett i postkassen.